Opplegg i musikk - gitarundervisning.

Denne er rappet fra deLillos Gitarbok.

Velg ut fire akkurder som hører til samme toneart.
Spill dem etter hverandre, helt til de flyter.

Nynn en melodi og forsøk å lage en tekst, gjerne inspirert av siste dagers nyheter.

Spill inn og selg!

De er ikke så ille som man skal ha det til.

Nå har jeg snart jobbet et halvt år i ungdomsskolen.
Noen sier at ungdomsskolen er ille på orden og disiplin.
Det er egentlig ikke sant.
Den er ikke noe verre enn barneskolen.
Det er bare det, at på barneskolen er det sjeldent mange elever som er høyere enn 173, altså meg.

Men det har ikke noe å si.
Høyden altså.

Man er lærer så lenge man har elever.

Burma - glemt av verden?

Det har vel aldri vært en så åpen rettsak som denne gangen i Burma.
Se link i VG: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=566331

Man forventet tre års fengsel, men hun ble dømt til 18 måneder i husarrest.

Regimet i Burma har hele tiden vært flinke til å stenge utenandske journalister ute. Det sier jo litt når Rambo 4 faktisk ikke tegner et helt urealistisk bilde av landet.

Hvis verden og USA hadde vendt øynene sine kritisk mot Burma, så kunne vi kanskje fått slutt på et av verdens verste diktaturer.

Ord blir fattige.
Sett fri Aung San Suu Kyi.

Velg selv!

I Vestfold fosser FrP frem på en måling. Alle hjerter gleder seg. Endelig kan alle som vil få velge selv. I alle år har vi blitt tredd nedover hodet med ting som vi ikke kan velge selv. Noen ganger har vi sendt ungene på skolen uten at vi selv har fått være med i planleggingen av timen, og noen ganger har det blitt ansatt lærere helt uten foreldrenes viten!

Endelig skal hvert barn få utlevert en sjekk som enten kan brukes til skolegang, eller så kan vi foreldrene drikke den opp. Om ikke annet, så kan vi sende alle elevene til samme skolen hvis vi er uenige med læreren vi har, slik at de slemme lærerne sine skoler blir lagt grundig ned.
Så får vi en stooor skole der alle har rett til å velge selv og alle foreldrene får ansette lærerne, slik at sjekken vår blir brukt best mulig.
Og hvis vi ikke er fornøyde med den nye skolen, så er det bare å flytte videre, for vi kan jo velge selv hvor vi vil at barna våre skal gå. Så da er det bare å gå videre til neste skole som ikke er lagt ned fordi en av klassene gjorde det under snittet på nasjonale prøver.
Men når hver by får en skole, da er denne skolen gjennomsnittet i byen, så da er det bare å velge at den beste læreren skal ha mitt barn. Det sprer seg sikkert, slik at noen lærere får veldig mange barn, men det er nok greit, for de får jo betalt for antall barn de underviser. Så alle er nok veldig ivrige etter å undervise flest mulig...
Sommerferien avvikler vi, slik at alle kan velge når de vil gå på skolen, slik at vi kan kjøpe de billigste billettene, siden alt er blitt billig, eller vi er blitt så rike, siden vi ikke betaler skatt lenger. Lærerne får ikke sommerferie de heller, de leier inn sine egne vikarer gjennom sitt eget vikarbyrå som bare tar inn lærere som er godkjent av Foreldrerådet. Så kan de dra på sin egen ferie til et Spansk ferieparadis der de kan spe på lønna ved å undervise norske barn som bor der fordi foreldrene ikke fant noen skole som passet i Norge, siden det er så kaldt om vinteren der.

Når jeg kjøper en ny vaskemaskin, så har jeg ikke lyst til å programmere hvordan hver og en sone i maskinen skal vaske hver gang den skal brukes. Jeg liker at noen har ordnet det på forhånd, slik at jeg kan trykke på en knapp og eventuelt bytte program av og til. Jeg vil slippe å gå inn i kildekoden. Det er litt voldsomt å lære seg det.
Jeg ønsker ikke å måtte velge hele tiden, hver dag , hvordan ting skal ordnes. Jeg vil at folk som har peil og utdannelse innenfor faget skal ordne det for meg, og så kan jeg gjøre et par småvalg til slutten, slik at jeg kan bruke tiden min på andre ting.

Når FrP vil gi foreldrene styringen i skolen, så tror jeg de undervurderer foreldrenes hverdag. Jeg tror de har mer enn nok med sin egen jobbhverdag om de ikke skal ordne opp elevenes skolehverdag i tillegg.

Gi lærerne tilbake styringen i skolen. Sats på god lærerutdanning og la skolen ordne resten selv.
Tid er en ressurs som det allerede er lite av i skolen. Ikke alt kan gjøres i sommermånedene.

Inspirasjon: Atikkel i SB.no om at FrP fosser fram: http://www.sb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090625/VALG09/607536946/1158

Snakkes!

Foreldre og skole

Kjære alle foreldre. Jeg vil gjerne samarbeide med dere på alle måter. Allikevel krever jeg ikke at dere skal ta dere fri fra jobben deres for å sette dere inn i min. Det vil dere måtte gjøre om FrP får det som de vil.

Foreldre skal kunne ansette og sparke lærere , og da må de nødvendigvis sette seg inn i det som skjer i skolen. Dere skal også være ansvarlige for skolens pedagogikk. Det skal være et styre der foreldrene sitter i flertall. Dessuten skal dere få bestemme når elevene skal begynne på skolen, frem til barnet er sju år.

Skolene skal finansieres ved at elevene får med seg en sjekk med penger. Det betyr at det vil lønne seg å ha store skoler og store klasser, slik at skolen får mest mulig penger. Det vil også føre til at små skoler kan legges ned, siden det ikke vil være mulig å holde liv i disse.

Hvis en skole gjør det dårlig på nasjonal prøve, så skal det resultere i at foreldrene flytter barna sine til en annen skole, slik at den dårlige skolen blir lagt ned.

Hvis en skole er lagt ned, så er det lite trolig at den blir åpnet igjen. FrP vil nok sikker bli glade når det er en Stoor fin skole i hver by, slik at det ikke er noen andre skoler å sammenligne seg med. De fleste foreldrene vil nok holde ungene sine innenfor bygrensa. Eller vil de?

Det er lenge siden jeg har vært så oppdatert på skolepolitikken til de ulike partiene. Takk til Kvitter og Fjesboka.

Alle har gått på skole. Det er noe av problemet.

Vi snakkes! Terje...
(Akkurat som om noen leser blogger. De bare skrives....)

Er det du eller jeg som flyr denne Jumbo-jet’en?

Flere og flere vil ha innpass i skolen. Flere og flere mener de har noe de skulle ha sagt.

Politikere prøver å slå politisk mynt på å ha den beste skolepolitikken, og felles for de fleste er at de har en skoleerfaring, nemlig sin egen. Noen har også tredjehånds kjennskap til skolen via sine barn, noen igjen mener å ha hørt noe et sted.

Norsk skole er dårligst i hele verden, den er totalt blottet for disiplin og elevene lærer ingenting. Det serveres ikke kunnskap, men kos og dulling, og i håndarbeidstimene lærer man å sy store puter til å ha under armene. Norske elever gjør det generelt dårlig på alle målinger og Finland er skikkelig flinke.

Norsk skole begynte å måle seg med verden utenfor rundt 1985. Da påstod Bjartmar Gjerde at norsk skole var verdens beste og ville prøve å bevise det. Det ble kanskje et sjokk å oppdage at vi faktisk ikke var best i alt. Noen steder var vi ikke mer enn middels.

Med jevne mellomrom tikker det inn at Norge gjør det dårlig på Pisa og Timms og hva de nå heter alle sammen. Der kan vi se at Norge ligger laaangt ned på lista. Det som ikke kommenteres er at der er tett mellom landene og at det faktisk er ganske mange som har gjort det relativt bra. I de fleste tilfellene ender vi opp med å være midt på treet. Men hva måler disse testene?

OECD er en organisasjon som skal sørge for at landene står seg bra økonomisk. De lager tester som skal være like for alle land som deltar. Det krever blant annet at ingen land skal ha noen fordel av lokal tilknytning eller slike ting. Det i seg selv gjør jo sitt til at noen oppgaver KAN være vanskelige å forstå. Når vi lager oppgaver i skolen så tenker vi ofte omvendt, nemlig å bruke elevenes erfaringsbakgrunn. Slik er det ikke her. Vi trodde jo det var om å gjøre å knytte opp til virkeligheten, men det er bare halve sannheten.

Finland er ikke med på alle undersøkelser. De gjør det bra på den de er med på, så er de best i verden. Norge er med på så mange som mulig, slik at vi er sikre på å være dårligere enn Finland, som jo ikke er med. En finsk skolemann ble spurt om hvorfor skolen i Finland og Norge var såpass ulike. Svaret var litt uventet: Vi har ikke hatt så god råd som Norge til å ha så mange reformer. Skolen i Finland er til tider ganske lik skolen i Norge på, la oss si 60 tallet. Her finner vi fortsatt oppstilling om morgenen med salmebok. Landet er i liten grad preget av innvandring. Det pugges og skrives penskrift og lærerne har en helt annen status enn i Norge. De finske lærerne har lengre utdanning enn de norske og mange flinke elever ønsker å bli lærer når de blir store. Ja, det har noe å si…

Her hjemme sloss politikerne om å ha den beste politikken. FrP vil at elevene og foreldrene skal bestemme over skolen. Det har vært såpass mange gode resultater etter foreldremøter rundt omkring at det nok vil gå bra. Høyre vil gjerne at elevene evaluerer lærerne. Høyre vil også gjerne ha delt opp etter evner fra første klasse og karakterer etter femte klasse.

På andre siden pågår det skoleutvikling for fulle hus. Vurdering for læring. Elevene skal begynne å jobbe fordi de skal bli flinkere. De skal lære strategier slik at de kan finne ut mer på egenhånd. De skal ikke lenger lære hvordan man gjør et delestykke (logaritmen), man skal finne ut hvordan man selv skal kunne regne det ut. Strategi er den nye logaritmen. Vi skal lære av Singapore. Der har de holdt på i snart 10 år med dette, men vi skal helst se resultater her hjemme før høstens valg, ellers kommer Erna Solberg med sin garanterte resept på læring.

Læring foregår inne i hodet på hver enkelt. Alle har sin måte å lære på. Politikerne vil gjerne vedta den riktige måten, den som virker for alle. Den finnes ikke. Beklager. Da vi gikk på lærerskolen, så fikk vi et bilde: For å få vann oppi ulike flasker, så kan det hende du må justere måten du heller på. Noen ganger må du bruke en tynn stråle på en smal hals, men aller helst vanner du en blomst som vokser av seg selv. Til tider har mitt bilde vært at jeg forsøker å drukne noen i et badekar av kunnskap. Det har vært mye sprelling og motstand…

Pass opp for den grøftekanten! sier vi og styrer med stø kurs mot grøfta på andre siden. Ta vare på lærerne. En investering i lærerne kommer elevene til gode, både som bedre undervisning etter videreutdanning, eller en lærer med mer motivasjon som ikke trenger å bekymre seg så mye om økonomien.

Kjære alle politikere: Er det dere eller vi som kjører denne Jumbo-jet'en?

IKT i skolen

I artikkelen http://www.digi.no/812003/laerere-savner-kritisk-nettkunnskap kritiseres kommunene for å drive for dårlig etterutdanning i IKT.

Digital kompetanse er satt opp som en grunnferdighet i alle fag. Noen ganger tenker jeg at jeg er glad ikke strikking ble en grunnleggende ferdighet. Da ville det vært meg som sa alt det de andre sier til meg: (omskrevet til strikking)

• Hvordan har du hatt tid til å lære deg alt det?
  
• Når skal jeg få tid til å sette meg inn i alt?
  
• Ikke lær meg noe ekstra, det er greit med det vanlige.
  
• Hallo, er det noen som kan hjelpe meg med en maske her?
  
• Hvis vi alle lager hver vår lapp, så kan vi heller sy det sammen til ett lappeteppe etterpå. Det gjør ikke noe om fargene ikke stemmer helt.
  
• Er det så nøye da?
  
• Nå skjedde det igjen…
  
• Hvorfor virker det alltid når du skal vise meg?
  
• La oss ta det fra begynnelsen… To pinner og en tråd, var det så?
  

Jeg har flere ganger uttrykt ønske om å ta mer utdannelse innenfor IKT, men det er ikke noe gøy å måtte gjøre det på siden av alt annet. Kanskje kommunene burde tenke litt mer på innhold i datamaskinene og ikke bare selve maskinen? Kanskje burde flere kommuner ha egne digitale pedagogiske veiledere som kunne oppgradert seg og holdt kurser jevnlig.

En ting som gjelder i et yrke som læreryrket er at det lønner seg å spisse kompetansen mot emner, slik at man lærer det man trenger der og da, slik at det blir brukt. Det er bedre med små drypp enn en skikkelig makeover for dem som strever fra før. Lag for eksempel enkeltkurs i bruk av digitale tavler, med underemnene klipp og lim og utvilking av undervisningsopplegg…

Hvordan spiser man en elefant? En bit av gangen…

Hvis det er noe, så er det bare å ringe.

 

Hilsen Terje

Ikke ikt-ansvarlig, bare veldig interessert….

Hakkebakkeskogen - hva nå?

Hva skjedde etter det store møtet i skogen der alle dyrene lovte å ikke spise hverandre?
Mikkel hjalp Klatremus og Morten Skogmus med å redde Brumlemann, og dermed ble han en av Bamsefars beste venner. Men det var Bamsefar de sang for, ikke Mikkel.
Mikkel er den store skurken i denne sammenhengen. I likhet med røverne i Kardemomme by, så blir han hyggelig til slutt, men som mannen på gården sier det: "Rever er og blir rever" så hva nå?
Tydeligvis er det akseptert at Mikkel må ha kjøtt, siden ingen klager på tyveriet av spekeskinka.
Jeg synes denne historien lar mulighetene stå åpne for mange fortsettelser. Her er noen scenarioer:

Scene 1: Mikkel og Bamsefar lager en ny lov som sier at det er lov å spise kjøtt, bare det ikke er fra "noen vi kjenner".
Handlingen: Mikkel Rev og Petter Pinnsvin raider gården helt til mannen og kona går konkurs og flytter til byen. Etter dette drar de til omliggende skoger og spiser innbyggere der.

Scene 2: Etter at rovdyrene i Hakkebakkeskogen slutter å spise mus, så blir skogen overbefolket av disse, noe som igjen bringer på bane en prevesjonsdebatt i skogen. Bamsefar settes på saken for å lage en lov om dette.

Scene 3: Siden Hakkebakkeskogen er blitt et Eldorado for gnagere, kommer det mus og annet flyttende fra andre skoger for å slå seg ned og få asyl i Hakkebakkeskogen. Bamsefar utnevner en integreringsminister, Bestemor Skogmus, som går av noen uker senere, siden hun rekrutterte sin egen Morten Skogmus inn i sekretariatet.

Scene 4: Mikkel Rev gjør opprør og vil velte regimet til Bamsefar. Prøver å erklære området rundt revehiet som selvstendig stat.

Scene 5: Bamsefar dør, og debatten om monarkiet blusser opp fordi Brumlemann enda ikke har funnet seg en binne.
Fortsettelse kan følge...
Terje 24.02.08
(Klippet fra egen blogg på Live)

Terror på fly

En gang kom det fram at man kan lage bomber av flytende væske. Denne var til alt overmål kamuflert som babymat, sies det. Derfor må vi alltid gå igjennom sikkerhetskontrollen og levere fra oss eventuelle Farrisflasker som vi skulle ha forvillet ned i veska.

For meg som flyr et par ganger i året går det vel greit, for dem som gjør det oftere er det vel litt mer irriterende. De som virkelig lider er de som jobber om bord på flyene. De må gå igjennom sjekken opptil flere ganger hver dag. Ikke rart vi får forsinkelser. (Her kunne jeg puttet inn at det kan se ut som at NSB har begynt med noe lignende, men da er jeg redd for at det gikk troll i ord og skaffet enda mer forsinkelser der, så det gjør jeg ikke.)

Hva definerer da egentlig en terrorist? Er det en person som begår grusomme handlinger mot tilfeldige mennesker, og dermed skaper frykt i ellers trygge nabolag? Eller er det en person som får andre til å beslaglegge Farrisflasker på flyplasser? Tar vi utgangspunkt i den siste, så tror jeg vi kan være enige i at Norge er preget av terror.

Opplegget ser ut til å være omtrent slik: En person gjør noe som ingen har tenkt på før, eller ingen har regnet med skulle skje. Uansett hvor sykt dette skulle være, så må det forhindres for en hver pris, i etterkant. Så om noen skulle laget en bombe i form av en hatt, så ville det bli ulovlig med hatt om bord på flyet. Det hadde kanskje ikke vært så dumt, hvis det kunne begrense innførsel av usmakelige sydenhatter og "fake" Sombreros.