12 mai 2009

Er det du eller jeg som flyr denne Jumbo-jet’en?

Flere og flere vil ha innpass i skolen. Flere og flere mener de har noe de skulle ha sagt.

Politikere prøver å slå politisk mynt på å ha den beste skolepolitikken, og felles for de fleste er at de har en skoleerfaring, nemlig sin egen. Noen har også tredjehånds kjennskap til skolen via sine barn, noen igjen mener å ha hørt noe et sted.

Norsk skole er dårligst i hele verden, den er totalt blottet for disiplin og elevene lærer ingenting. Det serveres ikke kunnskap, men kos og dulling, og i håndarbeidstimene lærer man å sy store puter til å ha under armene. Norske elever gjør det generelt dårlig på alle målinger og Finland er skikkelig flinke.

Norsk skole begynte å måle seg med verden utenfor rundt 1985. Da påstod Bjartmar Gjerde at norsk skole var verdens beste og ville prøve å bevise det. Det ble kanskje et sjokk å oppdage at vi faktisk ikke var best i alt. Noen steder var vi ikke mer enn middels.

Med jevne mellomrom tikker det inn at Norge gjør det dårlig på Pisa og Timms og hva de nå heter alle sammen. Der kan vi se at Norge ligger laaangt ned på lista. Det som ikke kommenteres er at der er tett mellom landene og at det faktisk er ganske mange som har gjort det relativt bra. I de fleste tilfellene ender vi opp med å være midt på treet. Men hva måler disse testene?

OECD er en organisasjon som skal sørge for at landene står seg bra økonomisk. De lager tester som skal være like for alle land som deltar. Det krever blant annet at ingen land skal ha noen fordel av lokal tilknytning eller slike ting. Det i seg selv gjør jo sitt til at noen oppgaver KAN være vanskelige å forstå. Når vi lager oppgaver i skolen så tenker vi ofte omvendt, nemlig å bruke elevenes erfaringsbakgrunn. Slik er det ikke her. Vi trodde jo det var om å gjøre å knytte opp til virkeligheten, men det er bare halve sannheten.

Finland er ikke med på alle undersøkelser. De gjør det bra på den de er med på, så er de best i verden. Norge er med på så mange som mulig, slik at vi er sikre på å være dårligere enn Finland, som jo ikke er med. En finsk skolemann ble spurt om hvorfor skolen i Finland og Norge var såpass ulike. Svaret var litt uventet: Vi har ikke hatt så god råd som Norge til å ha så mange reformer. Skolen i Finland er til tider ganske lik skolen i Norge på, la oss si 60 tallet. Her finner vi fortsatt oppstilling om morgenen med salmebok. Landet er i liten grad preget av innvandring. Det pugges og skrives penskrift og lærerne har en helt annen status enn i Norge. De finske lærerne har lengre utdanning enn de norske og mange flinke elever ønsker å bli lærer når de blir store. Ja, det har noe å si…

Her hjemme sloss politikerne om å ha den beste politikken. FrP vil at elevene og foreldrene skal bestemme over skolen. Det har vært såpass mange gode resultater etter foreldremøter rundt omkring at det nok vil gå bra. Høyre vil gjerne at elevene evaluerer lærerne. Høyre vil også gjerne ha delt opp etter evner fra første klasse og karakterer etter femte klasse.

På andre siden pågår det skoleutvikling for fulle hus. Vurdering for læring. Elevene skal begynne å jobbe fordi de skal bli flinkere. De skal lære strategier slik at de kan finne ut mer på egenhånd. De skal ikke lenger lære hvordan man gjør et delestykke (logaritmen), man skal finne ut hvordan man selv skal kunne regne det ut. Strategi er den nye logaritmen. Vi skal lære av Singapore. Der har de holdt på i snart 10 år med dette, men vi skal helst se resultater her hjemme før høstens valg, ellers kommer Erna Solberg med sin garanterte resept på læring.

Læring foregår inne i hodet på hver enkelt. Alle har sin måte å lære på. Politikerne vil gjerne vedta den riktige måten, den som virker for alle. Den finnes ikke. Beklager. Da vi gikk på lærerskolen, så fikk vi et bilde: For å få vann oppi ulike flasker, så kan det hende du må justere måten du heller på. Noen ganger må du bruke en tynn stråle på en smal hals, men aller helst vanner du en blomst som vokser av seg selv. Til tider har mitt bilde vært at jeg forsøker å drukne noen i et badekar av kunnskap. Det har vært mye sprelling og motstand…

Pass opp for den grøftekanten! sier vi og styrer med stø kurs mot grøfta på andre siden. Ta vare på lærerne. En investering i lærerne kommer elevene til gode, både som bedre undervisning etter videreutdanning, eller en lærer med mer motivasjon som ikke trenger å bekymre seg så mye om økonomien.

Kjære alle politikere: Er det dere eller vi som kjører denne Jumbo-jet'en?

Ingen kommentarer: